Velkommen til bykveld – «BYEN VÅR»

Velkommen til bykveld!

Hvorfor ser Elverum ut som det gjør? Hvordan vil vi ha det i framtiden? Nå inviterer Elverum kommune deg til «Byen vår – en reise i fortid, nåtid og framtid» i festsalen i Rådhuset 18. mars.

Det er bare å sette av kvelden. Vi gjentar en del av suksessen fra kulturminnekvelden i høst, og inviterer alle med på en spennende reise gjennom byens historie, nåtid og framtid.

TID: 18. mars klokken 18.00. (Inngang via Elverum kulturhus, kinoen. Dørene åpner klokken 17.30)

STED: Festsalen i Rådhuset, her er god plass til alle..

Her er programmet

Kommunikasjonssjef Kate F. Langsethagen er kveldens konferansier og ordfører Erik Hanstad vil ønske deg velkommen. Deretter starter kvelden i 1940 med filmvisning av dokumentaren: «Tyskerne kommer» Etter dette vil arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg fortelle entusiastisk om Elverums gjenreisningshistorie. Hun vil også dele sine tanker om hvorfor hun synes Leiret er så flott.

Neste post på programmet er plansjef Britt Søgaard. Hun ønsker å gi oss et innblikk i dagens utfordringer rundt byutviklingen i Elverum.

Som kjent arbeides det nå med å lage en ny plan for byen vår og du inviteres til å dele dine innspill og meninger. Les også: Hvordan skal Elverum utvikle seg?

Så er det på tide å tenke framover. Arkitekt Frank Heiertz skal dele sine kreative tanker om byen vår i 2090.

I tillegg vil tre engasjerte innbyggere, Kasper Silkoset Syversen, Lene Faraasen og Sven Inge Sunde dele sine tanker om Elverum 15 år frem i tid. Hva er viktig i forhold til planleggingen, hva er fint og hva mangler vi i byen vår?

En reise i bilder

I tillegg til mange flotte innlegg, får du også muligheten til å oppleve Elverum i bilder. I rådhusfoajeen kan du kikke på utstillingen «Elverum på veg mot by – glimt fra gjenreisningsprosessen» Dette er en samling bilder tatt i tidsrommet 1947 – 1964. Det vil også være en utstilling ved elever fra Elverum folkehøgskole av bygninger i sentrum og på Vestad.

VELKOMMEN!

Hvorfor stedsutvikling?

Hvorfor skal vi drive stedsutvikling?

God stedsutvikling er viktig for trivsel og trygghet, bosetting, næringsutvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. Kommuner som lykkes med å utvikle attraktive og levende byer og tettsteder kjennetegnes ved å være aktive samfunnsutviklere, har et helhetlig og langsiktig grep på arbeidet, og spiller på lag med innbyggere og lokalt næringsliv.

Gode fysiske omgivelser gir økt livskvalitet

Hvordan vi former våre omgivelser betyr mye for folks hverdag og hvordan vi lever våre liv. Ved å vektlegge kvalitet, nærhet, og tilgjengelighet i utformingen av stedene, legges et grunnlag for trivsel og livsutfoldelse. Gode byrom og møteplasser fremmer kontakt mellom mennesker og er viktig for det sosiale livet på stedet. Grønne områder og korridorer åpner for rekreasjon og naturopplevelser, fysisk utfoldelse og et bedre lokalklima. Gjennom å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer styrkes stedets særpreg og identitet, og innbyggerene får en historisk forankring. Samtidig er det behov for å tenke nytt og fremtidsrettet. Nyskapende arkitektur er viktig for å sikre gode boforhold og livsvilkår, og å møte klima- og miljøutfordringene.

Økt verdiskaping og næringsutvikling

God stedsutvikling fremmer verdiskaping og næringsutvikling. Attraktive steder tiltrekker seg nye innbyggere og virksomheter og går ofte seirende ut av konkurransen om den beste arbeidskraften. Målrettet og langsiktig stedsutvikling med vekt på forpliktende samarbeid mellom offentlige og private aktører, gir større forutsigbarhet og optimisme hos næringslivet. Det bidrar igjen til å øke risiko- og investeringsviljen lokalt. For å sikre et godt og bredt tilbud av handel og service, må kommuner, gårdeiere og sentrumsforeninger i fellesskap arbeide for å gjøre det attraktivt å etablere seg i sentrum. Den lokale natur- og kulturarven bør brukes som en ressurs i utviklingen av stedet, og som grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling. Et godt stedsomdømme er viktig for næringsutvikling. Den beste garantien for et positivt omdømme er stolte og fornøyde innbyggere og næringsaktører. Stedsutvikling kan være en viktig strategi for omdømmebygging.

Styrke kommunen som samfunnsutvikler

Erfaringer fra norske kommuner viser at en satsing på stedsutvikling kan bidra til å utvikle kommuneorganisasjonen og styrke kommunen som samfunnsutvikler, samt å utvide det lokalpolitiske handlingsrommet. Gjennom arbeidet blir kommunene utfordret til å ta et tydelig lederskap, tenke kreativt og utvikle nye arbeidsmetoder. Kommunene må koble prosesser og fysiske tiltak, og ha en helhetlig tilnærming basert på tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. De må utvikle kompetanse knyttet til dialog, prosess og kunnskapsutveksling, og kunne være hjelper og katalysator for samarbeid med innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Nye samarbeidsarenaer og partnerskap kan bidra til å realisere prosjekter og løse oppgaver som ellers ikke hadde vært mulig innenfor rammene av kommunale budsjetter.

Bærekraftig = attraktiv

Ved å satse på bærekraftig by- og tettstedsutvikling, kan kommunene redusere klimautslipp og miljøproblemer, og gjøre det enklere for folk å ta de riktige valgene i hverdagen. Samtidig blir gjerne stedene mer attraktive for både innbyggere og næringsliv. Bærekraftig stedsutvikling innebærer at vi må gjenvinne ressurser, bruke miljøvennlige materialer og utvikle miljøvennlige energiløsninger. I tillegg må kommunene satse på miljøvennlig transport, og lokalisere boliger, butikker, serviceinstitusjoner og arbeidsplasser slik at transportbehovet begrenses. Erfaringer viser at det som er miljøvennlig svært ofte også oppleves som attraktivt, og omvendt. God stedsutvikling er derfor også bra for miljøet.

Artikkelen er hentet fra regjeringen.no https://www.regjeringen.no/nb/sub/stedsutvikling/om/stedsutvikling-mellomside/id2362955/

Spennende kulturminnekveld

Det er ingen tvil om at mange har lyst til å bli enda bedre kjent med byen de bor i. Det ble nemlig full sal da vi inviterte til kulturminnekveld!

Hvorfor ser Leiret ut slik det gjør? Og hva er historien rundt gjenreisningsbebyggelsen i Elverum? Dette var temaet på kulturminnekvelden i veslesalen på kulturhuset tirsdag kveld. Mange møtte opp, og salen var helt full da ordfører Erik Hanstad ønsket deltakerne velkommen.

Kvelden var et velykket samarbeid mellom arealplan og kultur. Kulturminnearbeidet er viktig for arbeidet med byplanen. For å vite hva og hvor vi kan utvikle, må vi vite hva vi har og hva vi skal ta vare på. Denne kvelden rettet mot gjenreisningsarkitekturen er spesielt viktig fordi disse bygningene er en stor del av byens historie og identitet i dag. Mange av oss har gjennom oppveksten lært at disse bygningene er stygge, men denne kvelden fikk vi høre noe helt annet av arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg!

Film og foredrag

Kulturminnekvelden inneholdt både filmvisning og foredrag. Filmen var dokumentaren «Tyskerne kommer» som viser bombingen av Leiret 1940 (Link: http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=urn:x-mediadb:20397) . Etterpå var det arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg sin tur. Hun fortalte om gjenreisningsarkitekturen i Elverum med sitt foredrag «Med pågangsmot og optimisme går man fram til nye oppgaver».

Anne-Kristine formidlet gjenreisningsarkitekturen på en spennende og saklig måte, og under byvandringen etterpå var det flere som kommenterte at de nå så detaljer de aldri hadde lagt merke til før – undertegnede inkludert.

Har du lagt merke til disse detaljene på inngangspartier i Leiret??

Etter byvandringen ble kvelden avsluttet med gløgg og mingling utenfor Matglede.

Byvandring i sentrum var populært på kulturminnekvelden. I midten står prosjektkoordinator Ada L. Grimsgaard. Foto: Britt Søgaard.

Vi håper å gjenta suksessen en gang på nyåret!

Velkommen til kulturminnekveld

Velkommen til kulturminnekveld

 Hvorfor ser Leiret ut slik det gjør? 18. november klokken 18.00 inviterer Elverum kommune deg til en annerledes kveld hvor tema er gjenreisningsbebyggelsen.

Ønsker du å bli bedre kjent med byen din? Bli med på Elverum kommune sin store kulturminnekveld med både filmvisning, foredrag og byvandring.

Tid: 18. november klokken 18.00

Sted: Elverum kulturhus, veslestua.

Vi viser dramatisk film fra bombingen i 1940 og får besøk av arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg som skal fortelle oss om hvorfor Leiret er noe for seg selv! Kvelden avsluttes med en kort byvandring i området rundt rådhuset og varm gløgg! Se programmet lenger ned i teksten.

Slik har rådhusplassen sett ut. Dette bildet er lånt ut av Glomdalsmuseet.

Program

18:00: Velkommen ved ordfører Erik Hanstad

18:10: Film: Dokumentar: «Tyskerne kommer» – bombingen av Leiret 1940

18:40: «Med pågangsmot og optimisme går man frem til nye oppgaver…» – Gjenreisningsarkitekturen i Elverum ved arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg

19:30: Lys i mørket – byvandring blant gjenreisningsbebyggelsen ved arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg

20:00: Varm gløgg og vel hjem

Det blir også servert kaffe og kaker.

Velkommen til en annerledes og stemningsfull kveld!

NB! Det er begrenset antall plasser, så husk å møt opp i god tid.

Arkitekt i kommunen

Byarkitekt
Jeg er utrolig stolt over å være elverums første «byarkitekt». Som elverumsing er det ekstra spennende å få være med på utformingen av byen min sin fremtid. Som arkitekt er det også flott å se at Elverum kommune har lyst ut en slik arkitektstilling.
Undersøkelser viser nemlig at det er stort behov for og ønske om arkitektkompetanse i kommune-Norge. I fjor og i år har derfor norske arkitekters landsforbund, NAL, hatt som fanesak å øke arkitektfaglig kompetanse i kommunene. Hvorfor kan du lese mer om på NAL sine sider og under.

Link til fanesaken her:
http://www.arkitektur.no/nal-mener?filter=81c4cad6-0766-4d72-86ea-f6762e698767

– Mangel på arkitektfaglig kompetanse i kommunene er et problem som må løses, sier NALs president Kim Skaara.

Kommunene er svært viktige aktører i utviklingen av kvalitet, mangfold og bærekraft i våre bygde omgivelser. Gjennom hele byggeprosessen må noen kunne klargjøre hvilke valg som fremmer god arkitektur og stedsutvikling. Dette er en av hovedgrunnene til at årets fanesak i NAL er økt arkitektfaglig kompetanse i kommunene.

– Vår yrkesgruppe bør spille en sentral rolle, ikke bare som prosjekterende, men også som planleggere og bestillere. Styrking av den arkitektfaglige kompetansen vil være et viktig bidrag til å forbedre byggesaksbehandling og arkitekturpolitiske prosesser, fremholder Kim Skaara.

Fanesaken bør også få betydning for Kommunal- og moderniseringsdepartementets arbeid med en kommunereform. Statsråd Jan Tore Sanner har nedsatt et hurtigarbeidende ekspertutvalg, som skal foreslå kriterier for oppgaveløsingen i kommunene. By- og stedsutvikling er viktig i denne sammenhengen. En del kommuner må dyktiggjøres i sine sammensatte roller som bestillere, planleggere og forvaltere av byggesaker. I små kommuner bør man ha større samhandling på tvers av dagens kommunegrenser.

– Vi vil være en pådriver for lokale og sterke arkitektfaglige miljøer med gjennomslagskraft. Dette vil gi bedre byggesaksprosesser og øke kvaliteten på våre bygde omgivelser, avslutter Kim Skaara.

Framtidsvisjon av kystbyen Brekstad som er en av pilotkommunene i Framtidens Bygder. Illustrasjon: Dyrvik arkitekter/Atsite/Architectopia.

Artikkel fra arkitektur.no: http://www.arkitektur.no/artikkel6332